Kontroll av vannstandsmålere

Det er viktig at vannstandsmålingen knyttes til et fast punkt, slik at nye målinger kan sammenlignes med tidligere målinger.

Observasjoner fra de 23 vannstandsmålerne til Statens kartverk Sjø blir sammen med hundrevis av årganger med data fra tidligere målinger benyttet til forskjellige formål med ulike nøyaktighetskrav. I de fleste tilfeller er midlertid kunnskap om nullpunktet for observasjonene i forhold til et bestandig punkt/høydereferansesystem, nødvendig.

Definisjoner

Fastmerker
Til hver vannstandsmåler skal det i nærheten finnes et stabilt fastmerke. Et fastmerke er et varig merket punkt, markert med bolt der plane koordinater og/eller høyde er bestemt eller planlagt bestemt i et geodetisk system. Dette er det primære fastmerket som kalles Tide Gauge Bench Mark (TGBM). Målerens nullpunkt skal referere til dette fastmerket.

I tillegg skal det finnes ett eller flere sikringsmerker i samme område. De skal stå så langt fra hverandre at en sprengning, utbygning eller lignende ikke vil berøre flere eller alle merkene samtidig.

I prinsippet skal fastmerkene etableres utelukkende til bruk for vannstandsmåleren, og de skal ikke være et merke etablert for andre formål.

Målerens nullnivå (M₀)
M₀ er nullpunkt for en vannstandsmåler. Dette er i prinsippet et tilfeldig valgt nivå, og det er fra dette nivået vannstanden skal måles. Den engelske termen for M₀ er Tide Gauge Datum.

Kontaktpunkt (referansepinne)
Dette merket benyttes for å etablere målerens nullpunkt i forhold til TGBM, og for å kontrollere innstillingen av måleren underveis. Kontaktpunktets (referansepinnens) avstand fra M₀ skal være kjent, men den kan bli forandret som følge av nye nivellementresultat. Referansepinnen kan ikke klassifiseres som et bestandig fastmerke fordi det vanligvis ikke har tilknytning til fast fjell.

Tide Gauge Zero (TGZ)
Lennon innfører også dette nivået, trolig for å presisere at det kan være/oppstå forskjell mellom det definerte nullnivået og det virkelig anvendte nullnivået. Vi avdekker denne differensen ved kontroller og nivellement, og dataene vil bli påført eventuelle korreksjoner i ettertid.

Statens kartverk Sjøs arbeid med fastmerker og nivellement
I 1992 ble rapporten "Fastmerker og definerte nullnivå" utarbeidet ved Statens kartverk Sjø. Hensikten var å angi hvor M₀ per definisjon ligger i forhold til TGBM. Siden det eksisterte mye historisk materiale, var det nødvendig å gå gjennom det som kunne belyse nullpunktets beliggenhet over tid. Der hvor nullpunktet har vært relativt stabilt over tid, er dette også blitt definert som dagens nullpunkt. For en del stasjoner har intensjonen vært  å etablere nullpunktet et antall meter under NN54 (og NNN57).

Senere nivellement har vist at dette likevel ikke alltid har vært "vellykket". I slike tilfeller er det normalt det anvendte nullpunktet som er blitt definert som framtidig nullpunkt. For noen lokaliteter har forandring av nullpunket forekommet så hyppig at det ikke har vært noen klar grunn til å velge det ene framfor det andre. I disse tilfellene er det nullpunktet som vannstandsmåleren fikk ved etablering som har blitt vedtatt som det endelige nullpunktet. Valget av nullpunkt for vannstandsmåleren ved etablering var vanligvis i samsvar med det anvendte nullpunktet for den gamle måleren, basert på det sist tilgjengelige nivellement for denne.

Informasjon om nullpunktet er også sikret ved at det angis hvor det ligger i forhold til sikringsmerket. For en del lokaliteter er det innført et hjelpemerke, som ikke står i fjell. Dette er gjort hvis avstanden til andre merker er så stor at det er upraktisk å foreta nivellement hvert år. Anbefalingen er at hjelpemerket nivelleres omtrent hvert femte år, for å overvåke eventuelle endringer.

|