Tidevann i verden

I resten av verden vil fordeling av landmasser og varierende dybde påvirke tidevannsbølgene kraftig.

Siden kontinentene deler verdenshavene i tre bassenger i nord-sør-retningen, er det umulig for tidevannet å bevege seg langs jordoverflaten i vest-øst-retningen som en bølge.

Tidevannsbølgen

Det er kun rundt Antarktis at tidevannet kan bevege seg rundt hele jordkloden. Denne begrensningen er med på å skape de forholdsvis komplekse tidevannsmønstrene i verdenshavene. I tillegg blir tidevannet i verdenshavene modifisert av Corioliskraften, siden vannmassene beveger seg over store avstander i forbindelse med tidevannet. Som et eksempel kan vi se på hvordan tidevannet opptrer i Atlanterhavet. Det nordlige bassenget i Atlanterhavet er åpent i sør, men nesten avstengt i nord. Mens tidevannet beveger seg nordover inn i det nordatlantiske bassenget blir vannmassene bøyet av mot høyre på grunn av Corioliseffekten. Dette forårsaker at havoverflaten blir hellende som på figuren over.

Atlanterhavet

Mens tidevannsbølgen fortsetter å rotere rundt bassenget, vil havoverflaten helle i motsatt retning. Den hellende havoverflaten roterer rundt bassenget, en gang for hver tidevannsperiode. I senteret av et slikt system, kalt et amfidromisk system, er et punkt der vannstanden ikke endrer seg, et amfidromisk punkt (AP i figuren). Tidevannsbølgen i Nord-Atlanteren forplanter seg rundt et amfidromisk punkt i form av en tilnærmet Kelvinbølge. Bølgen forplanter seg fra Portugal langs kanten av den nordvestlige kontinentalsokkelen mot Island og videre vest og sørover mot Grønland og Newfoundland (se figuren til høyre).

Det er en betydelig lekkasje av energi fra tidevannsbølgen til de omliggende kontinentalsoklene og til det Arktiske Hav, slik at den reflekterte sørgående tidevannsbølgen er mye svakere enn den nordgående tidevannsbølgen langs den Europeiske kysten.

Hvert havbasseng har en naturlig periode for stående bølger som er bestemt av dimensjonen til bassenget. Hvis den naturlige perioden er nær 12 timer, så vil den stående bølgekomponenten til tidevannet bli godt utviklet. På grunn av deres naturlige perioder vil de store havbassengene respondere på enkelte av konstituentene til de tidevannsgenererende kreftene og ikke på andre. For eksempel har Mexicogolfen en naturlig periode på ca. 24 timer. Derfor vil den respondere mer på de daglige tidevannskonstituentene enn på de halvdaglige, og som et resultat har mye av Mexicogolfen daglig tidevann (ett høy- og ett lavvann per dag).

Atlanterhavet responderer mer på de halvdaglige konstituentene til de tidevannsgenererende kreftene og har derfor halvdaglig tidevann. Stillehavet og Det indiske hav responderer både på de daglige og halvdaglige tidevannskreftene. Disse bassengene har derfor ”mikset tidevann”.
 

Bay of Fundy

Tidevannet i bukter, havnebassenger og lignende er sterkt påvirket av størrelsen til tidevannet ved munningen. Det er også påvirket av den naturlige perioden til bassenget. En tidevannsbølge som forplanter seg inn i en bukt eller et havnebasseng er reflektert av kysten til bassenget. Der den naturlige perioden til bassenget er nær tidevannsperioden, er det mulig at det blir satt opp en stående bølge, som gjør at tidevannsforskjellene kan bli svært store.

Et eksempel er Bay of Fundy i Canada på Atlanterhavskysten, der den naturlige perioden til bassenget er nær 12 timer. I spring-perioder kan tidevannsforskjellene i de innerste delene av bukten bli på opptil 16 meter, som er størst i verden.

En annen faktor som påvirker tidevannet i bukter, havnebassenger og lignende er bredden og dybden til munningen til bukten eller havnebassenget. For eksempel er de små tidevannsforskjellene (mindre enn 0,6 meter) i Middelhavet resultatet av den smale åpningen i Gibraltarstredet, som hindrer utveksling av vann med Atlanterhavet gjennom hver tidevannssyklus.