Hvordan virker vannstandsmålerne?

Vannstandsmålerne til Statens kartverk Sjø består av et rør som inneholder en flottør som flyter på vannoverflaten. 

En datalogger i vannstandsmåleren leser og lagrer data fra forskjellige sensorer, og en GPRS-ruter har forbindelse til Statens kartverks datanett. En datamaskin hos Statens kartverk Sjø i Stavanger kobler seg opp mot dataloggerene og henter dataene.

Vannstandsmåler

Dataloggeren er tilkoblet 220 VAC, men har batteri som reserve slik at strømbrudd kortere enn cirka sju dager ikke skal medføre brudd i målingene. Vannstandsmålerne kalibreres omtrent hver 18. måned. I tillegg utføres nivellement for å knytte vannstandsmåleren til fastmerker.

Vannstandsmåling har tradisjonelt blitt gjort ved hjelp av en flottørmåler i en målebrønn. I dag finnes det imidlertid mange alternative måter å måle vannstand på, for eksempel ved hjelp av en radar, trykk eller akustisk sensor. De forskjellige måleprinsippene har alle sine fordeler og ulemper når det gjelder både funksjon og pris. Statens kartverk Sjø har foreløpig valgt å bruke flottørmåler ved virksomhetens 23 permanente vannstandsmålere.

Flottørmåler

Når vannstanden måles brukes en flottør, et lodd, et kjede og en optisk enkoder. Når vannstanden endres, omdannes det aktuelle vannstandsnivået til et digitalt signal via den optiske enkoderen. Vannstandsnivået overføres hvert sekund til dataloggeren som lagrer disse som rådata. Deretter filtreres rådataene for å fjerne "hurtige" svingninger (på grunn av bølger). Den filtrerte vannstanden lagres som timinuttersverdier og overføres til Statens kartverk Sjø i Stavanger.

Flottørmåler

Kontaktpunkt

 

Nivåbryter

Nivåbryter

Nivåbryteren registrerer tidspunktet hver gang vannstanden passerer et bestemt nivå. Ved å sammenligne vannstandsobservasjonene for det aktuelle tidspunktet med det kjente nivået bryteren står i, får man en kontroll på at nullpunktet for vannstandsmåleren ikke er endret. Nivåbryteren er plassert omtrent i middelvann.

Målebrønn, kopperkon og bronseplugg
Målebrønnen består av et plastrør med en kopperkon ved vanninntaket. Lengden av plastrøret er vanligvis ca 6 meter. I Vardø, derimot, der tidevannsforskjellene er størst i Norge, er det installert et rør på 8 meter. Diameteren på røret er mellom 30 og 40 cm. For kalibrering og vedlikehold av utstyret er det en stor fordel at røret har så stor diameter som mulig. I kopperkonen står det en bronseplugg. Dermed har målebrønnen god demping av bevegelser i vannmassene som er forårsaket av bølger på havoverflaten - men ikke så stor demping at brønnen blir strupt og datakvaliteten forringet. Internasjonale anbefalinger er at forholdet mellom diameteren til vanninntaket og diameteren til målebrønnen bør være 0,1. Det vil si at hvis diameteren til målebrønnen er 40 cm, er det anbefalt at diameteren til vanninntaket er 4 cm.

Bronseplugg

Plastrør

Kopperkon

Datalogger

Datalogger

I forbindelse med oppgraderingen av målenettet i perioden 2000-2002 ble det installert nye dataloggere av typen "Sutron 8210 Data Recoder". Dataloggeren er utviklet av det amerikanske firmaet Sutron Corporation.

|