Tradisjonelt har strømforhold blitt kartlagt ved studier av fordelingen av ulike vannmasser. De siste 20-25 årene er denne metoden supplert med lange observasjonsserier fra forankrede strømmålere og drivende bøyer.
Senere har satellittbilder gitt verdifull tilleggsinformasjon, særlig når det gjelder horisontale variasjoner i strømbildet. Ettersom datamaskinene er blitt kraftigere, er også kvaliteten på matematiske modeller av strømmen blitt bedre.
Ved å bruke informasjon om tidevann og vindforhold er det i dag mulig å lage modeller som for eksempel beregner driften av oljeflak. Observasjoner av strøm i faste punkt kan forbedre nøyaktigheten til modellene.
Strømmåling ved Statens kartverk Sjø
The International Hydrographic Organization anbefaler at strømforholdene kartlegges i områder der strømmen er sterk nok til å ha betydning ved navigasjon. Dette har også vært retningsgivende for Statens kartverk Sjø.
Før 1972 ble strømforholdene beskrevet ved hjelp av opplysninger fra kjentfolk, og ved "visuelle" observasjoner av strømfart og når tidevannsstrømmen forandret retning. Fra 1972 begynte Statens kartverk Sjø å måle strøm ved hjelp av selvregistrerende strømmålere forankret i en rigg. Strømmålingen ble stoppet i 1994.