Havstrømmer

Det dominerende trekket er "varmt" og salt atlanterhavsvann som kommer inn i Norskehavet mellom Færøyene og Shetland.

Hoveddelen av strømmen, som her blir kalt Den norske atlanterhavsstrøm, følger "eggakanten" langs Nordsjøen, norskekysten, Barentshavet, vestkysten av Svalbard og inn i Nordishavet.

En del av dette vannet renner inn i Nordsjøen øst for Shetland, langs vest-skråningen av Norskerenna og inn i Barentshavet via Bjørnøyrenna og Storfjordrenna. Dette er markert med røde piler på figuren du finner her. Fra nord kommer det kaldt polarvann inn i Barentshavet og langs østkysten av Grønland.

Les også artikkelen "Hva driver Golfstrømmen?" av professor Bjørn Gjevik ved Universitetet i Oslo.
 
Den norske kyststrøm (Kyststrømmen)
Ut fra Østersjøen føres et overskudd av ferskvann som blander seg med sjøvann. Dette føres ut gjennom Beltene som Den baltiske strøm. Deretter fortsetter den langs norskekysten og får da navnet Den norske kyststrøm eller bare Kyststrømmen. På sin vei får Kyststrømmen tilført store mengder ferskvann fra Norge, samtidig som den blander seg med det saltere atlanterhavsvannet som ligger utenfor og under Kyststrømmen. Saltholdigheten i Kyststrømmen vil derfor stige jo lengre nord vi kommer. Dette reduserer muligheten for isdannelse i nordlige områder. Om sommeren er temperaturen i kystvannet høyere enn i atlanterhavsvannet, om vinteren lavere.

Utenfor Vestlandet ligger grensen mellom kystvann og atlantisk vann omkring vestskråningen i Norskerenna. Denne grensen varierer gjennom året på en slik måte at om sommeren flyttes den vestover mens den om vinteren flyttes østover. I tillegg dannes det ofte store virvler i grensen mellom kystvann og atlantisk vann. Disse er lette å oppdage fra satellittbilder. Vinterstid vil en ofte kunne "føle" temperaturforskjellen når en passerer denne grensen. I og med at strømmen går i motsatt retning i de to vannmassene, vil det ofte, avhengig av vindforholdene, bli forskjell i bølgestrukturen også. De gjennomsnittlige strømhastighetene utenfor kysten varierer mellom 15 cm/s og 40 cm/s.

Utenfor kysten mellom Møre og Lofoten er kontinentalsokkelen bred. Her finner vi en sirkulær bevegelse rundt de grunnere bankområdene (Frøya-, Halten-, Sklinna- og Trænabanken), og en del atlantisk vann følger topografien inn på sokkelen.

Utenfor Troms er Kyststrømmen mer diffus og kystvannet fordeler seg over hele Tromsøflaket. Lenger øst smalner den til igjen og fortsetter østover som en kyststrøm.
  
Nordkappstrømmen
En gren av Den norske atlanterhavsstrømmen dreier rundt Tromsøflaket og følger Bjørnøyrenna inn i Barentshavet. Den kalles da for Nordkappstrømmen.
 
Syd-Spitsbergenstrømmen og Vest-Spitsbergenstrømmen
En annen gren, Syd-Spitsbergenstrømmen, følger Stordfjordrenna (nord for Bjørnøya) østover mot Hopen. Hoveddelen av atlanterhavsvannet fortsetter nordover langs vestkysten av Svalbard og kalles her Vest-Spitsbergenstrømmen.
 
Perseystrømmen
Fra nord-øst og nord kommer arktisk vann som er kaldt og litt ferskere enn det atlantiske vannet. Den strømmen som kommer inn i Barentshavet sør for Franz Josefs Land kalles Perseystrømmen og er en blanding av atlanterhavsvann og polarvann fra Karahavet. En del av vannet går mot Sentralbanken, men hovedtyngden går mot Hopen og videre sørvestover langs østsiden av Svalbardbanken mot Bjørnøya - under navnet Bjørnøystrømmen. En del av strømmen fortsetter rundt Svalbardbanken (styrt av topografien) og renner nordøstover, parallelt med Storfjordrenna.
 
Øst-Spitsbergenstrømmen, Bjørnøystrømmen og Sørkappstrømmen
En annen strøm, Øst-Spitsbergenstrømmen, kommer inn i Barentshavet fra nord langs østkysten av Kvitøya. En del av dette vannet går inn i Bjørnøystrømmen, og en del går mot sørspissen av Vest-Spitsbergen og kalles her Sørkappstrømmen. Den delen av Bjørnøystrømmen som har rundet Svalbardbanken blir også blandet inn. Sørkappstrømmen fortsetter mot nord, langs vestkysten av Vest-Spitsbergen som en kyststrøm innenfor Vest-Spitsbergenstrømmen.