Hjem 
Les mer om Strøm Tidevannsstrøm
Tidevannsstrømmer skyldes høydeforskjellen mellom flo og fjære.
Tiltrekningen fra solen og særlig månen setter opp periodiske vannstandsendringer som i våre farvann vanligvis fører til to høyvann og to lavvann i døgnet. Det er de horisontale forflytninger av vannmassene som følger av vannstandsendringene, som kalles tidevannsstrømmer.
Langstrakt bølge
Tidevannet kan betraktes som en svært langstrakt bølge som vandrer over havene (les mer). Bølgens forplantningshastighet avhenger av dypet og kan bli flere hundre knop, med en bølgelengde som enkelte steder kan bli 5000 nautiske mil. Bølgen går langsommere i grunne områder enn i dype. Forståelsen av tidevannet som en bølgebevegelse er svært viktig for å kunne sammenholde vannstandsvariasjoner, tidspunkt for høy- og lavvann og strømmens variasjon. Kystens utseende er også vesentlig her.
I åpent farvann
I en bølge vil vannet i bølgetoppen bevege seg i forplantningsretningen til bølgen, mens vannet i bølgedalen vil bevege seg mot forplantningsretningen. Siden tidevannet forplanter seg som en bølge, får vi størst strømhastighet ved høy- og lavvann. Langs norskekysten fra Vestlandet til Finnmark forplanter tidevannsbølgen seg nordover, og vi får størst strømhastighet nordover ved høyvann og størst strømhastighet sørover ved lavvann. Dette gjelder utenfor kysten og på åpne kyststrekninger.
I fjordmunninger
I fjordmunninger er det annerledes, her er det strømstille ved høy- og lavvann, og maksimal strøm midt mellom høy- og lavvann (inn fjorden på stigende sjø og ut fjorden på fallende sjø).
Nær land, i sund og i fjorder
Her kan strømmen bare løpe i to motsatte retninger, nemlig parallelt med land. Lengre vekk fra kysten vil strømmen dreie rundt 360º i løpet av en tidevannsperiode (12 timer og 25 minutter). Retningen er vanligvis med urviseren, men noen steder er den motsatt.
Strømhastighet
Styrken av strømmen følger tilnærmet forskjellen mellom høy- og lavvann. Av dette følger at tidevannsstrømmene i Skagerrak-området er svært små. Utenfor vestlandskysten rekker de opp i ca. 0,5 knop og øker nordover til ca. 1 knop på finnmarkskysten. I trange sund og fjordmunninger kan strømhastigheten komme opp i flere knop. Som nevnt tidligere dreier tidevannsstrømmen på det åpne hav rundt kompasset. I Nordsjøen opptrer de største hastighetene i nord-sør-retning, bortsett fra i den sydlige del der øst-vest-retningen er dominerende. Tidevannsstrømmene øker jevnt fra østsida av Nordsjøen og vestover mot De britiske øyer der styrken kan komme opp i et par knop. I Den engelske kanal og i Pentlandstredet (mellom Skottland og Orknøyene) er strømmene spesielt sterke.
Saltstraumen. Foto: Eiliv Leren
Saltstraumen
Den mest kjente tidevannsstrømmen i Norge er Saltstraumen i Bodø kommune i Nordland. For å utjevne tidevannsforskjellen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden presses enorme vannmasser gjennom sundet fire ganger daglig.
Middelhastigheten i sundet er anslått til 7-9 knop, med topphastigheter langt over dette. Noen sikre målinger foreligger imidlertid ikke. Hastigheten til strømmen er avhengig av vannstanden, og ved spring (ny- eller fullmåne) og eventuelt pålandsvind er strømmen på sitt sterkeste.
Flere steder i Saltstraumen dannes det kraftige strømvirvler som er flere meter breie og med store markerte fordypninger. Det er anslått at virvlene (eller "kjelene") kan bli ca. seks meter dype og ca. ti meter i diameter.
Å gå gjennom Saltstraumen med båt når strømmen er på sitt sterkeste er derfor svært risikabelt. Gjennom århundrene har det av den grunn vært mange dødsulykker her.
Moskenstraumen (Moskstraumen)
Moskenstraumen
En annen kjent tidevannsstrøm i Norge er Moskenstraumen (også kalt Moskstraumen). Den ligger mellom Lofotodden og øya Mosken. Strømmen er ca. 4 kilometer bred og 40-60 meter dyp, det vil si betydelig grunnere enn havet like utenfor.
Vestfjorden innenfor Moskenstraumen fylles opp av tidevannet to ganger i løpet av et månedøgn (ca. 24 timer og 50 minutter), og høydeforskjellen på havflaten utenfor og innenfor Moskenstraumen kan bli betydelig. Strømmens retning og fart avhenger mye av vind og vær, og med vestlig storm i havet løper den om vinteren ofte østover med både stigende og fallende vann. Ved høy- og lavvann kan den da enten slakne litt eller vise seg ganske stille et øyeblikk, men tiltar så straks igjen og setter fortsatt østover. Dersom sjøgangen er tiltakende, blir strømmens hastighet overordentlig stor når vannet stiger. Moskenstraumen er da ufarbar for mindre fartøyer.
Det finnes ingen gode målinger av strømmens hastighet, men det berettes at skip med inntil 10 knops fart ikke har kunnet avansere. Men ryktene om at det er farlig for større fartøyer å forsere strømmen (Malstrømmen) er sterkt overdrevet.
Figuren viser havet delt inn i et rutenett (Kilde: Professor Bjørn Gjevik, Universitetet i Oslo)
Numerisk modell for tidevannsstrøm
Tidevannstrømmen er en viktig del av det totale strømfeltet i de fleste kystfarvann, og spesielt i strømsterke sund. Den kan også påvirke lokale bølgeforhold slik at det kan oppstå farlige bølger. Ved hjelp av matematiske modeller kan man regne ut tidevannstrømmen for et valgt geografisk område. Modellen gir tidevannstrømmen i et rutenett (se figur) og ikke bare i et punkt som strømmålinger med strømrigger gir. Modellen gir også variasjonen av tidevannstrømmen over tid. Når modellen er satt opp for et område, kan tidevannstrømmen regnes ut for dette området for ethvert valgt tidspunkt i all framtid. I tillegg til god kunnskap om modellering, krever denne metoden nøyaktige bunndata (bunnmatrise) og en kraftig datamaskin for å gjøre modellberegningene. For validering av modellen må det måles strøm og vannstand i det aktuelle området.
Les mer:
L
